Aasiaat kommune
| Aasiaat | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
|
| |||
| Land |  Grønland | ||
| Fylke | Vestgrønland | ||
| Grunnlagt | 1953 | ||
| Opphørt | 1. januar 2009 | ||
| Adm. senter | Aasiaat | ||
| Areal | 4 000 km² | ||
| Befolkning | 3 310 (2005) | ||
| Bef.tetthet | 0,83 innb./km² | ||
| Nettside | aasiaat | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Enok Sandgreen (Siumut) | ||
 Aasiaat kommune 68°42′59″N 52°52′59″V | |||
Aasiaat kommune (dansk: Egedesminde) er en tidligere grønlandsk kommune. Den er fra 1. januar 2009 en del av Qaasuitsup kommune.
Geografi og klima
[rediger | rediger kilde]Kommunen lå i Vestgrønland amt, på vestkysten av Grønland, ved munningen av Diskobukta, vis-à-vis Qeqertarsuaq som ligger på Disko-øyas sydspiss. Også kommunene Ilulissat, Kangaatsiaq og Qasiagiannguit lå ved bukta, og Aasiaat var den nest sydligste. Dette var en av Grønlands minste kommuner. Den dekket et areal på ca. 4 000 km², men 90% av dette arealet var vann. De resterende 400 km² var isfritt.
Grensene for Aasiaat kommune var fastsatt ved kongelig anordning av 18. november 1950. Før dette hørte også dagens Kangaatsiaq kommune til Aasiaat kommune. Ca. 3 100 av kommunens innbyggere bor i hovedbyen, Aasiaat. Dette gjør Aasiaat til Grønlands fjerde største by. Den ligger lokalisert ca. midt i kommunen, på 68,42°N og 52,44°V.
Den tidligere kommunen lå i et flatt område med et stort antall øyer i et skjærgårdsområde som lokalt kalles «de tusen øyers land». Mange av øyene i kommunen er fredet. Skjærgårdskysten har et utpreget kystklima, som er betydelig fuktigere og hardere enn i byene lengre inn i Diskobukta. Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde var 304 mm i perioden 1961-1990, mot 266 mm i Ilulissat, som ligger innerst i Diskobukta.
Middeltemperaturen var i 2003 −11,8°C i februar og 9,3°C i juli. Området kan normalt nås med båt fra april til desember. Der er mørketid fra 1. desember, og sola ligger under horisonten til 12. januar. Til gjengjeld er det midnattssol fra 27. mai til 18. juli.
Kommunens høyeste punkt er 301 meter, og ligger på øya Kannala, som er ca. 11 km lang og 6 km bred og ligger sydøst for Aasiaat. Den største øya er Saqqarleq, som er ca. 44 km lang og 3-5 km bred, der det høyeste punktet er 245 m.
Navn og våpenskjold
[rediger | rediger kilde]Navnet Aasiaat betyr «edderkoppene». Dette gjenspeiles også i kommunens våpenskjold. Hele våpenskjoldet er dekt av et spindelvev. I tillegg gjenspeiler våpenskjoldet kommunens geografiske plassering. Øvre halvdel er grå, dette gjenspeiler ismassene i Baffinbukten, mens nedre halvdel er blå, som gjenspeiler Davisstredets åpne vann.
Historie
[rediger | rediger kilde]Aasiaat ble anlagt som koloni under navnet Egedesminde i 1759 av Hans Egedes sønn Niels Rasch Egede. Han anla og navnga kolonien til minne om sin far, som døde året før. Den ble etablert litt syd for det som i dag er Aasiaat by. Grunnleggelsen av kolonien skjedde for å hindre de europeiske – og da særlig de hollandske – hvalfangernes langs Grønlands vestkyst. Etableringen skulle også hindre at de drev handel med grønlenderne, en handel danskene kalte snikhandel. I 1763 ble kolonien flyttet til dens nåværende plassering, men allerede før etableringen av kolonien hadde området vært bebodd lenge. Arkeologiske funn indikerer at det har bodd mennesker her siden 5. årtusen f.Kr.. De eldste moderne bosettingene dateres til ca. år 1200.
Byer og bygder
[rediger | rediger kilde]Ut over hovedbyen Aasiaat var det to bygder i kommunen.
Akunnaaq ligger helt øst på øya Akunnaap Nunaa ut mot Diskobugten, 23 km øst for Aasiaat. Øya er ca. 11 km². Akunnaaq betyr «stedet som er allsidig hva fangst angår», og bygda hadde 101 innbyggere pr 2005.
Den andre bygda er Kitsissuarsuit (dansk: Hunde Ejland), og ligger på øya Oqaarsut, 21 km nordvest for Aasiaat. Øya er ca. 6 km² stor. Det grønlandske navnet betyr «småøyene i vest». Kitsissuarsuit hadde 109 innbyggere pr 2005. Felles for begge bygdene er at de går gradvis ned i folketall. Mange steder på Grønland har man en sentralisering, der folk flytter inn til de større byene. I 1970 var antallet innbyggere i Akunnaaq 217 og i Kitsissuarsuit 140.
Næringsveier
[rediger | rediger kilde]Fiske er den viktigste næringsveien i denne regionen; særlig reker, krabber, hval og sel. Båtbygging og turisme er andre større næringsveier. Populære aktiviteter er hvalsafari, kajakkpadling, skigåing, snøscooterkjøring og hundesledekjøring.
Utdanning
[rediger | rediger kilde]Aasiaat hadde flere skoler;
- Gammeqarfik – barneskole, 1. – 10. klasse
- GU Aasiaat – yrkesskole
- Ado Lyngep Atuarfia – kostskole for lettere psykisk utviklingshemmede og sent utviklede barn og unge
- Aasiaat Musikskole – musikkskole
- Piareersarfik
- STI-skolen
Aasiaat lufthavn
[rediger | rediger kilde]Aasiaat lufthavn ligger mellom Aasiaat og Akunnaaq, 5-6 km fra Aasiaat. Den ble innviet oktober 1998, samme år som Sisimiut lufthavn og brukes av Air Greenland (som tidligere het Grønlandsfly AS), Air Alpha og Cessna Caracan som frakter post for TelePost Greenland. Denne lufthavnen er et av mange resultater av at Landstinget i 1995 vedtok «Lov om anlæg af flyvepladser».
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]Aasiaat har følgende vennskapsbyer:[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]
